|
1. april 2007 Nye handicapbestemmelser fra 2007 Det er gjort justeringer i handicap-bestemmelsene fra og med 2007. Her finner du de viktigste endringene som blant annet tar for seg nye regler for opp- og nedskriving, samt etablering av handicap. Hvordan etablere handicap? På samme måte som tidligere skal man spille minst tre handicaptellende runder over ni eller 18 hull. Man velger hvilket utslagssted (for eksempel rødt eller gult) man skal spille fra, og leser av i slopetabellen hvilket spillehandicap (det som tidligere het mottatte slag) man får ut fra et handicap på 36,0. Poengkravet til disse rundene er at minst én av rundene skal være til 36 Stableford-poeng eller mer. En viktig nyhet å merke seg er at det ikke lenger er noe minstekrav til poengsum for de andre rundene (som tidligere måtte være innenfor buffersonen). Når man har klart dette tar man med seg scorekortene til hjemmeklubben, som da skal velge det beste resultatet fra disse rundene og beregne handicap ved hjelp av en formel. I formelen skal man sette inn det beste resultatet og slopeverdi for den banen hvor dette resultatet ble oppnådd. Slopeverdi er normalt trykket på scorekortet. La oss si at det beste resultatet var 40 Stablefordpoeng og at slopeverdien var 133 (som Eidskogs nye slope for herrer fra gult utslag). Det handicap man etablerer blir da som følger: Eksakt handicap = 36 - (beste stablefordscore - 36) * 113 / slopeverdi Eksakt handicap = 36 - (40 - 36) * 113 / 133 = 32,6 NB: Spiller man bare ni hull legger man til 18 poeng på de poengene man fikk. Handicaptellende runder Alle handicaptellende runder for opp- eller nedskrivning skal registreres før man starter runden. De fleste har et lavere handicap enn det som er riktig, ettersom det tidligere var slik at man alltid skulle skrive seg ned hvis man fikk 37 poeng eller mer, også i selskapsrunder, men at man ikke kunne skrive seg opp med mindre selskapsrunden på forhånd var registrert eller stemplet i handicapkortet. Man har med andre ord skrevet seg oftere og mer ned enn opp, og har dermed som regel for lavt handicap. Nå er reglene endret, slik at man må registrere en handicaptellende selskapsrunde før man starter, for å kunne regulere handicap. Det betyr at man må bestemme seg for om selskapsrunden skal være handicaptellende før runden starter, og så notere dato, bane og om man vil spille 9 eller 18 hull i handicapkortet. Har man ikke registrert runden på forhånd kan man verken regulere handicapet sitt opp eller ned, uansett om runden gikk veldig dårlig eller veldig bra. Handicaptellende nihullsrunder Ønsker man å spille en handicaptellende runde over ni hull skal man først registrere runden på vanlig måte, så spille de ni valgte hullene og deretter legge til 18 poeng for å få en "18-hullsrunde". Hvis man vil at bare ni hull på en bane med 18 hull skal telle, må man på forhånd registrere om banens første ni eller siste ni hull skal være den tellende nihullsrunden. Man har ikke mulighet til å velge ut ni hull fra en ferdig spilt 18-hullsrunde, for så å regne dem som tellende. På en sekshullsbane, vil en tellende nihullsrunde bestå av hullene markert som hull 1-9 på scorekortet. Egen buffersone En annen nyhet i denne forbindelse er at det også er utarbeidet en egen buffersone for disse nihullsrundene. Denne buffersonen er noe smalere enn ved 18-hullsrunder. Buffersone for nihullsrunder er som følger: Handicapkategori 3: 35-36 poeng Handicapkategori 4: 34-36 poeng Handicapkategori 5: 33-36 poeng Er du en spiller i handicapkategori 4 (handicap 18,5-26,4) og får 16 poeng på ni hull, blir resultatet 34 poeng (16+18). Resultatet er dermed innenfor buffersonen for nihullsrunder og du skal verken skrive deg opp eller ned. Hadde du derimot fått 14 poeng ville resultatet vært 32 poeng, og du hadde måttet skrive deg opp med 0,1. Hadde du imidlertid spilt 18 hull og fått 32 poeng, så ville resultatet vært innenfor buffersonen (siden det er en bredere buffersone for 18-hullsrunder). Buffersonene er trykket på handicapkortet. Minst fire runder Nå innføres også en regel som sier at man må registrere og spille minst fire handicaptellende runder i sesongen for å ha et gyldig turneringshandicap. Men jo flere handicaptellende runder man registrerer og spiller, desto større er sannsynligheten for at man har et reelt handicap. I tillegg har man da også dokumentert at handicapet stemmer. I forbindelse med neste årsrevisjon av handicap (før 2008-sesongen) vil en spiller som har registrert minst fire handicaptellende runder få godkjent sitt handicap som et gyldig turneringshandicap. Spillere som ikke har registrert og spilt minst fire runder i løpet av 2007, får ikke et slikt godkjent handicap til bruk i turneringer. Turneringskomiteen kan dermed nekte en slik spiller å starte i turneringer der handicap er en faktor, ettersom spilleren faktisk ikke kan dokumentere sin reelle spillestyrke. Det er derfor viktig at alle som har planer om å delta i turneringer hvert år, registrerer og spiller minst fire handicaptellende runder. Dersom man av ulike årsaker ikke får spilt disse rundene i løpet av sesongen, blir man ikke automatisk skrevet opp eller ned av hjemmeklubbens handicapkomité. Man beholder sitt handicap, men dette handicapet kan da kun benyttes i selskapsspill. Ønsker man å få godkjent sitt handicap igjen som et gyldig turneringshandicap, skal man etablere handicap på nytt og handicapkomiteen skal deretter tildele spilleren et handicap som best gjenspeiler spillerens spillestyrke, og som står i forhold til tidligere handicap og det nyetablerte handicap. |